åpen

åpen

adj. åpen ( a5) ['oːpən]

1 som ikke er stengt; tilgjengelig for offentligheten

et åpent vindu

Museet er åpent alle dager unntatt mandag.

2 som er uten overtrekk, dekning el. ly; vid

åpen båt

3 ledig, ubesatt

en åpen stilling

4 oppriktig, ærlig

være åpen overfor noen

5 mottakelig

være åpen for å høre andres mening

6 uløst

et åpent spørsmål

lese noen som en åpen bok
vite helt klart hva noen føler el. tenker

ta i mot med åpne armer
ønske helhjertet velkommen

under åpen himmel
i det fri, ute

åpent vann
isfritt vann (om vinteren)

åpent landskap
landskap uten åser, fjell e.l. som stenger

for åpen scene
med sceneteppet trukket fra; tydelig for alle

på åpen gate
ute på gaten, i offentlighetene

et mord på åpen gate

holde øyne og ører åpne
være oppmerksom, følge godt med

Oversettelser

åpen open, free, frank, overt, unreserved

åpen отворен

åpen obert

åpen åben

åpen offen

åpen ανοιχτός, ανοικτός

åpen malfermita

åpen abierto

åpen avoin

åpen ouvert

åpen פתוח

åpen nyílt

åpen aperto

åpen തുറന്ന

åpen open

åpen aberto

åpen открытый

åpen öppen

åpen açık

åpen مفتوح

åpen otevřený

åpen otvoren

åpen 開いた

åpen 열린

åpen otwarty

åpen เปิดออก

åpen mở

åpen 开着的