bakke
(ˈbɑkə)
substantiv maskulin 1. det en trår på, jord, grunn
sol maskulin , terre feminin Papiret falt ned på bakken. Le papier est tombé par terre. 2. skråning, helling
pente feminin , côte feminin gå opp en bakke monter une cô te
bakke
ground, hillBakken, Bodencolline, solأَرْضzemějordέδαφοςterrenomaatloterreno地面땅grondgruntchãoземляmarkพื้นดินyermặt đất地面 (ˈbɑkə)
verb intransitiv kjøre bakover, rygge
reculer Bilen måtte bakke hele veien ned igjen. La voiture a du reculer tout au bas de la route. Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.
Collins Multilingual Translator © HarperCollins Publishers 2009