indre
 ('indɾə) 
 substantiv  ubøyelig 1.  innside, mots. ytre 
 inté rieur  maskulin  jordens indre  les entrailles de la terre  2.  menneskets sinn, hjerte  cœur  maskulin  kjenne smerte i sitt indre  souffrir intérieurement 
indre
inner, interior, bowel, inside, internal, intrinsicدَاخِلٌ, دَاخِليٌّinteriér, vnitřníindreInnere, innererεσωτερικό, εσώτεροςinterior, internosisä-, sisusintérieur, interneunutrašnji, unutrašnjostinterni, interno内側, 内側の내부, 안의binnenste, interieurwewnętrzny, wnętrzeinterior, internoвнутренний, интерьерinre, inredningข้างใน, ภายในiçbên trong, nội thất内部, 内部的 ('indɾə) 
 adjektiv 1.  som ligger inni noe el. mot kjernen av noe 
 inté rieur/-eure ; interne  indre organer  organes internes  bo i indre by  habiter en centre-ville  2.  som gjelder sjelelivet, åndelig 
spirituel/-elle  lytte til sin indre stemme  écouter sa voix intérieure  Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.