kanon
(kɑˈnuːn)
substantiv maskulin 1. skytevåpen med stort kaliber, skyts
canon maskulin fyre av en kanon tirer au canon 2. i ballspill svært hard skudd
boulet maskulin de canon sende en kanon rett i mål envoyer un boulet de canon droit dans le but 3. ledende person innen et felt, spiss
expert/-erte maskulin-feminin Han er en kanon innen pedagogikken. C'est un expert en pédagogie.
kanon
canon, cannon, gunkanoncanonпушка, канонkanon ('kɑːnɔn)
substantiv maskulin 1. sang som er flerstemt ved at man starter å synge til ulik tid
canon maskulin Det krever konsentrasjon å synge kanon. Chanter en canon requiert de la concentration. 2. Bibelens skrifter
canon maskulin De apokryfe skriftene inngår ikke i kirkens kanon. Les écrits apocryphes ne font pas partie du canon. 3. liste over de beste litterære verker, rangering
canon maskulin lage en kanon over moderne, norsk litteratur établir un canon de la littérature norvégienne moderne Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.