smykke
('smykə)
substantiv nøytrum pynteting til kroppen av edle metaller, perler etc.
bijou maskulin ringer, armbånd og andre smykker bagues, bracelets et autres bijoux
smykke
('smykə)
verb transitiv dekorere, pryde décorer Kirken var vakkert smykket. L'église était richement ornée.
smykke
adorn, jewel, trinket
verb refleksiv vise stolt frem
arborer smykke seg med fine titler afficher ses titres avec ostentation Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.