stamme
('stɑmə)
substantiv maskulin 1. del av tre som forbinder rot med grener, trestamme
tronc maskulin 2. overført bærende del, kjerne
pilier maskulin stammen i laget le pilier de l'équipe 3. folkegruppe, folk
tribu feminin indianerstamme tribu d'Indiens afrikansk stamme tribu africaine
stamme
('stɑmə)
verb intransitiv snakke hakkete, stotre bégayer stamme på grunn av talefeil eller nervøsitet bégayer à cause d'un défaut d'élocution ou par nervosité
stamme
stammer, stutter, tribe, clan, body, trunktrunkotruncobégayer, tribu, troncجِذْع, قَبِيلَة, يَتَلَعْثَمُkmen, koktatkuffert, stammeBaumstamm, stottern, Volksstammκεκεδίζω, κορμός, φυλήbalbucear, tribu, troncoänkyttää, heimo, puunrunkodeblo, mucati, plemebalbettare, tribù, troncoどもる, 幹, 部族나무 줄기, 말을 더듬다, 부족boomstam, stam, stotterenjąkać się, pień, plemięgaguejar, tribo, troncoзаикаться, племя, стволkoffert, stam, stammaเผ่า, ติดอ่าง, ลำต้นağaç gövdesi, kabile, kekelemekbộ tộc, nói lắp, thân cây口吃着说, 树干, 部落 ('stɑmə)
verb transitiv stamme fra - ha som opphav, komme fra
provenir de ; remonter à Hunden stammer fra ulven. Le chien descend du loup. Funnet stammer fra steinalderen. La découverte remonte à l'âge de pierre. Pengene stammer fra et ran. L'argent provient d'un hold-up. Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.