virkelig
('ʋiɾkəlɪ)
adjektiv 1. som finnes el. har funnes, mots. oppdiktet réel/-elle virkelige personer og hendelser personnes et événements réels
2. ekte, sann
vrai/vraie en virkelig herre un vrai gentleman
virkelig
real, actual, indeed, really, factual, veritable, virtualefektivarealحَقَّاً, حَقّاً, وَاقِعِيّskutečně, skutečný, vskutkusandelig, virkeligecht, tatsächlich, wirklichαληθινά, πράγματι, πραγματικά, πραγματικόςde verdad, en efecto, real, realmentetodella, todellakin, todellinenen effet, vrai, vraimentstvaran, uistinu, zaistadavvero, effettivamente, vero全く, 実在の, 本当に정말, 정말로, 현실의echt, inderdaad, werkelijkistotnie, naprawdę, prawdziwyde facto, de fato, mesmo, real, realmenteдействительно, настоящийäkta, verkligenแท้จริง, โดยแท้จริง, อย่างแท้จริงgerçek, gerçektencó thực, quả thực, thực sự, thực vậy的确, 真实的, 真正地, 真的
adverb brukt forsterkende skikkelig, ordentlig; faktisk
vraiment en virkelig stygg hatt un chapeau vraiment laid en virkelig hyggelig mann un homme vraiment sympathique Mener du det virkelig? Tu le penses vraiment ? Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.