brekke

brekke¹

verb trans. brekke ( brekker - brakk - brukket) ['bɾekə]

1 få til å bli brukket, bryte

brekke en kvist i to

2 om kroppsdel:få brukket

brekke benet/armen

verb intr. brekke bli brukket

Kvisten brakk.

verb refl. brekke ( brekte - brekt) få brekninger, kaste opp

Han brekte seg av stanken.

---

brekke²

verb refl. brekke ( v1; brekker - brekte - brekt) få brekninger, kaste opp

Han brekte seg av stanken.

Oversettelser

brekke fracture, hill, break

brekke Hang, brechen

brekke declive, romper

brekke colline, casser

brekke يكسر

brekke rozbít

brekke brække

brekke σπάω

brekke rikkoa

brekke slomiti

brekke rompere

brekke 割る

brekke ...을 깨다

brekke breken

brekke złamać

brekke quebrar

brekke прерывать

brekke ha sönder

brekke ฝ่าฝืน ขัดขืน

brekke kırmak

brekke làm vỡ

brekke 打破