farge

farge

subst. m farge () ['fɑɾgə]

1 kulør

regnbuens farger

2 stoff med en viss farge (1) som brukes til å male/tegne med eller til farging

vannfarge, oljefarge

tekstilfarge, hårfarge

3 preg

sette farge på tilværelsen

4 type kort i en kortstokk; hjerter, ruter, kløver og spar

følge fargen

få farge
bli brun i huden av soling

Oversettelser

farge color, dye, tan, colour, hue, suit, tint

farge koloro

farge color, teñir

farge couleur, teinte, teindre

farge cor, tingir

farge لون, يَصبِغ

farge barva, nabarvit

farge farve

farge Farbe, färben

farge βάφω, χρώμα

farge väri, värjätä

farge boja, bojati

farge colore, tingere

farge 染める, 色

farge 색, 염색하다

farge kleur, verven

farge kolor, pofarbować

farge красить, цвет

farge färg, färga

farge ย้อม, สี

farge boyamak, renk

farge màu sắc, nhuộm

farge 染, 颜色