finger

finger

subst. m finger ( fingeren - fingre - fingrene) ['fiŋəɾ] de ytterste delene på hånden; klesplagg som dekker disse kroppsdelene

pekefinger, lillefinger

en vante med fem fingre

se gjennom fingrene med noe
unnlate å bemerke noeklø/verke i fingrene etter å gjøre noe
ha veldig lyst til å gjøre noe

Jeg klør i fingrene etter å få fatt i ham.

kunne noe på fingrene
kunne noe utenatfå fingrene i noe
få tak i noe

Han har fått fingrene i et sjeldent opptak.

få ut fingeren
sette i gang, slutte å somleha nok å henge fingrene i
ha nok å ta seg til, ha mye å gjøreha en finger med i spillet
ha en tilbaketrukket men viktig rolle i noeholde fingrene fra fatet
holde seg unna noekrysse fingrene for noen
ønske noen hellikke legge noen fingre imellom
ikke være skånsom, være nådeløsikke løfte en finger
ikke foreta seg det minste

Ingen løftet en finger for å hindre at han fikk sparken.

sette fingeren på noe
påpeke noe, bemerke noe (negativt), kritisere noevise noen fingeren
vise noen forakt ved å holde opp en knyttet hånd med langfingeren i væretha lange fingre
(ha for vane å) stjeleha grønne fingre
være flink med planter

Oversettelser

finger finger

finger sormi

finger dedo

finger δάχτυλο

finger dedo

finger doigt

finger إصبع

finger prst

finger finder

finger Finger

finger prst

finger dito

finger 手の指

finger 손가락

finger vinger

finger palec

finger палец

finger finger

finger นิ้วมือ

finger parmak

finger ngón tay

finger 手指