hull

hull

subst. n hull () [hʉl]

1 åpning som går tvers igjennom noe

sokker med hull

2 fordypning, grop

et hull i asfalten

ha hull i tanna

adj. hullete [ˈhʉlətə] ( a3) som er full av hull

hullete klær

en hullete vei

Oversettelser

hull gap, hole, pit, tear, aperture, pothole

hull buraco

hull أُخْدُود, حفرة

hull díra, výmol

hull hul

hull Loch, Schlagloch

hull λακκούβα, τρύπα

hull agujero, cueva subterránea

hull kuoppa, reikä

hull nid-de-poule, trou

hull rupa, rupa na cesti

hull buco, cavità

hull ポットホール, 穴

hull 구멍, 팬 구멍

hull gat, putje

hull dziura, wybój

hull выбоина, дыра

hull hål, tjälskott

hull รู, หลุมบ่อ

hull delik, yol çukuru

hull lỗ, ổ gà

hull 壶穴, 洞