skrike

skrike

verb intr. skrike ( skriker - skrekn - skreket) ['skɾiːkə] utstøte høy, kraftig lyd, hyle; rope

Babyen skrek hele natta.

Han skrek at vi skulle stanse.

Oversettelser

skrike cry, scream, shout, yell, shriek, squall

skrike gritar

skrike crier, hurler

skrike يصيح, يَهْتِف

skrike křiknout, zakřičet

skrike råbe, skrige

skrike schreien

skrike κραυγάζω, στριγγλίζω

skrike huutaa

skrike vikati, vrištati

skrike strillare, urlare

skrike 叫ぶ, 金切り声を上げる

skrike 비명을 지르다, 소리치다

skrike schreeuwen

skrike krzyknąć, wrzasnąć

skrike gritar

skrike вопить, пронзительно кричать

skrike skrika

skrike กรีดร้อง, ตะโกน ร้อง

skrike bağırmak, çığlık atmak

skrike hét lên, la hét

skrike 大叫, 尖叫