straff

straff

subst. m straff () [stɾɑf] noe en får som gjengjeld etter å ha gjort noe ulovlig el. uønsket

Du brøt avtalen vår, og som straff må du bli hjemme i kveld.

fengselsstraff, dødsstraff

Oversettelser

straff penalty, punishment, sentence

straff جزاء, عقاب

straff trest

straff straf

straff Strafe

straff ποινή, τιμωρία

straff castigo

straff rangaistus

straff pénalité, punition

straff kazna

straff multa, punizione

straff 処罰, 刑罰

straff 벌, 처벌

straff boete, straf

straff kara

straff pena, punição

straff наказание

straff straff

straff โทษฑัณท์ทางกฏหมาย, การลงโทษ

straff ceza, penaltı

straff hình phạt, sự trừng phạt

straff 处罚, 惩罚