topp

topp

subst. m topp () [tɔp]

1 øverste del av noe

fjelltopp, tretopp

2 (person i) øverste sjikt

samfunnstopp, næringslivstopp

3 kort overdel

kjøpe seg en ny topp

festtopp, treningstopp

være på toppen
være best

være på topp
føle seg utmerket

gå til topps
seire

toppen
maksimalt, maks, ikke flere enn

Det var toppen ti som var uenige i forslaget.

på toppen av
i tillegg til, oppå

Deretter kom tre stykker på toppen av de ti som allerede var der.

Oversettelser

topp peak, summit, top, head

topp ذُروَة, قمة

topp špička, vrchol

topp højdepunkt, top

topp Gipfel, Spitze

topp κορυφή

topp parte superior, pico

topp huippu, yläpää

topp haut, pic

topp vrh

topp cima, picco

topp 上, 尖端

topp 맨 위, 뾰족한 끝

topp bovenkant, piek

topp szczyt

topp pico, topo

topp верх, вершина

topp topp

topp จุดสูงสุด, ลูกข่าง

topp tepe, zirve

topp đỉnh

topp 山顶, 顶端