forstand
brain, mind, intellect, sense, wit (fɔɾˈstɑn)
substantiv maskulin entall/singular 1. evne til å tenke og forstå; vett
esprit maskulin ha en klar forstand avoir l'esprit clair gå fra forstanden - bli gal
perdre l' esprit Har du gått fullstendig fra forstanden? As-tu complètement perdu l'esprit? ha forstand på noe - ha greie på noe, forstå seg på noe
s'y connaître en qch snakke som en har forstand til -
ironisk fremstå som en tåpe og uttale seg tilsvarende tåpelig
parler sans réfléchir Du snakker som du har forstand til! Tu parles sans réfléchir! 2. betydning, sammenheng
sens maskulin mene noe i bokstavelig forstand vouloir dire qch au sens propre Hun er ikke vaktmester i ordets egentlige forstand. Elle n'est pas concierge à proprement parler. Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.