vakle
falter, totter, vacillate, waver ('ʋɑklə)
verb intransitiv 1. gå el. stå ustøtt, nesten falle
vaciller De høye hælene fikk henne til å vakle. Ses hauts talons la faisaient vaciller. 2. være usikker hésiter vakle i sin beslutning hésiter lors d'une décision
Kernerman English Multilingual Dictionary © 2006-2013 K Dictionaries Ltd.